All ære til meg selv for å ha arrangert min første voksenbursdag i eget heim!!
Stjerne i margen for å ha invitert svigers sånn at de kunne få møte min familie, og for å faktisk ha plass til 13 mennesker rundt to bord!
Plusspoeng i voksenboka for å ha faktisk ha stått en time å lagd "snitter". Da snakker vi skiver skjært på tvers, med salat under og diverse pålegg med pynt på!
- Minuspoeng for å finne ut at jeg ikke eier et eneste fat å legge det på!
Plusspoeng for å ha vært så voksen å har skaffet meg både middags- og kaffeservise til tolv personer, og bonuspoeng for at kaffeserviset har julemotiv på seg!!
-Minuspoeng for at serviset var bursdaggave og måtte pakkes opp, vaskes og settes på sporenstraks før restene av gjestene kom!
Plusspoeng for å ha forstått at familiemedlemmer kan ha med kake så man slipper å bake selv
- Minuspoeng for å finne ut at jeg ikke har kakespade!
Plusspoeng for å ha gått rundt og sørget for at alle er happy, har nok kaffe i koppen og til og med kunne tilby alkoholfritt øl til onkel som kjører
- minuspoeng for å være så urutinert å stappe i søskebarna mine masse brus og godterier slik at alt som heter innestemme ble glemt i løpet av en halvtime!
Plusspoeng for å ha satt ut fakkelbokser (eller hva det heter) for å gjøre inngangspartiet riktig så innbyedene
- Minuspoeng for å sette den ene så nærme veggen at jeg kunne vært ansvarlig for å brent ned et helt rekkehus!
ja, ja folkens!
lærer jo av sine feil, så neste år blir det mer rutinert!! men det kommer seg da!!!
mandag 22. desember 2008
søndag 14. desember 2008
Når fortid blir nåtid og framtid..
Alle har ekser. Det er helt greit.
De er en del av fortida som har vært med på å forme den man er i dag.
Alle par må forholde seg til at sin kjære har hatt en tidligere kjære. Man må godta det, innse at det er en del av fortiden og fokusere på framtiden.
Den generelle tendensen er vel at ekser nettopp er fortid, og man trenger ikke forholde seg til hverken fortiden eller eksen i nåtiden.
Hva gjør man da når samboers fortid plutselig blir min nåtid og vil være en del av vår framtid?
Hvordan forholder man seg fattet og moden i en situasjon hvor man stadig blir minnet på hva de hadde og hvor tilsynelatende godt hun kjenner ham?
Hva svarer man på kommentarer som er formulert kun for å såre? slike subtile men onskapsfulle fomuleringer som enkelte jenter er eksperter på?
Hvordan skal man takle å bli møtt med en ubeskrivelig respektløshet av et annet voksent menneske?
....og hvordan skal jeg klare å ikke la det gå utover han?
Det er godt mulig det kommer til å klikke for meg snart. Jeg er litt usikker på hvor lenge til jeg klarer å smile stivt og høflig, telle til hundreogførtito, svelge store hårete vonde kameler, legge energi i å skjule kroppsspråk og fjerne meg fra situasjonen hvis mulig.
De er en del av fortida som har vært med på å forme den man er i dag.
Alle par må forholde seg til at sin kjære har hatt en tidligere kjære. Man må godta det, innse at det er en del av fortiden og fokusere på framtiden.
Den generelle tendensen er vel at ekser nettopp er fortid, og man trenger ikke forholde seg til hverken fortiden eller eksen i nåtiden.
Hva gjør man da når samboers fortid plutselig blir min nåtid og vil være en del av vår framtid?
Hvordan forholder man seg fattet og moden i en situasjon hvor man stadig blir minnet på hva de hadde og hvor tilsynelatende godt hun kjenner ham?
Hva svarer man på kommentarer som er formulert kun for å såre? slike subtile men onskapsfulle fomuleringer som enkelte jenter er eksperter på?
Hvordan skal man takle å bli møtt med en ubeskrivelig respektløshet av et annet voksent menneske?
....og hvordan skal jeg klare å ikke la det gå utover han?
Det er godt mulig det kommer til å klikke for meg snart. Jeg er litt usikker på hvor lenge til jeg klarer å smile stivt og høflig, telle til hundreogførtito, svelge store hårete vonde kameler, legge energi i å skjule kroppsspråk og fjerne meg fra situasjonen hvis mulig.
tirsdag 9. desember 2008
På'an igjen...
Tre jobber jeg har hatt i mitt liv:
- Jobba i leketøysbutikk! Og det er faktisk en prestasjon i seg selv siden jeg ikke takler mange unger på ett sted over tid! Faktisk uhyre kos å jobbe der i juletida, men jeg kan godt være foruten pokemonhysteriet!
- Hatt den ære av å pakke musli og frokostblandinger i utallige sommerferier. Med hårnett og værnesko!
- Min nåværende superjobb som sosialkonsulent / veileder
Tre steder jeg har bodd:
- Da jeg flytta ut hjemmefra bosatte jeg meg sammen med en energibombe av en vennine midt i hjembyens narkostrøk. Vi delte soverom, hadde sprøyter i hagen, do i gangen og dusj i kjelleren! Litt av sjarmen sånn nostalgisk sett, men ikke en langvarig boforhold av naturlige årsaker! (huset er forresten jevnet med jorden etter en brann for ett år siden)
- Studenthybler. En naturlig del av studenttida
- Nåværende bosted med min fantastiske samboer. Jeg har tatt meg til rette, flytta inn, pussa opp og invadert leiligheten med telys, blomster og duker. Ungskarsbule forvandlet til et hjem sånn plutselig a gett!
Tre steder jeg har feriert:
- Sydenland! både som barn og den siste tida. Syns sydenland er knall jeg!
- En minnesverdig tur til Belgia hvor jeg besøkte og bodde hos min onkel. Første gang jeg fløy alene og jeg skulle ønske jeg hadde skilt "jeg flyr alene"... lite minus at jeg faktisk var 16.. hehe
- Roma. Fantastiske Roma!!!
Tre av mine favorittretter:
- Poteter. Vet det ikke er en rett, men jeg elsker poteter! alle slags poteter og tilberedt på alle måter!
- Taco er bænkers!
- Alt Oldemor lager!
Tre steder jeg skulle likt å vært nå:
- På privat arrangert Kanye West konsert
- intimkonsert med påfølgende fest med Karpe Diem
- Får vel si oppe i senga sammen med samboern min så ikke det blir noen sure miner pga de to overnevnte punktene!
mandag 8. desember 2008
Vennskap - et lite mirakel
Jeg er sjeleglad for at fjortistiden er over. Den tiden man ukritisk "tar det man får" av vennskap. Da man daglig utsetter seg for svik, baksnakking og vonde stikk i ryggen, men de få gode dagene overskygger de vonde. Man er bare glad for at man har "venner".
Jeg priser meg lykkelig for at jeg har blitt "voksen". At jeg nå er en trygg og reflektert ung dame (!!) som faktisk kan velge venner, ikke bare få tildelt. Jeg kan ta et aktivt standpunkt i hvem jeg velger å omgås, hvem jeg ønsker å dele ting med, og hvem jeg ønsker å gi av meg selv til.
Jeg velger de som gir meg trygghet. De som gir meg rom til å være meg selv. De som både gir og tar. Fantastiske mennesker hvis positivitet og energi smitter over.
De man ler sammen med. De man gråter sammen med.
Jeg velger de som kan få flere timer på kafè virke som ti minutter, og man kan godt sitte ytterligere timer. Timer fylt med meningsfulle og totalt meningsløse emner.
Vennskap må ivaretas, respekteres, verdsettes og ikke tas for gitt.
Vennskap er på mange måter et lite mirakel ;)
Jeg priser meg lykkelig for at jeg har blitt "voksen". At jeg nå er en trygg og reflektert ung dame (!!) som faktisk kan velge venner, ikke bare få tildelt. Jeg kan ta et aktivt standpunkt i hvem jeg velger å omgås, hvem jeg ønsker å dele ting med, og hvem jeg ønsker å gi av meg selv til.
Jeg velger de som gir meg trygghet. De som gir meg rom til å være meg selv. De som både gir og tar. Fantastiske mennesker hvis positivitet og energi smitter over.
De man ler sammen med. De man gråter sammen med.
Jeg velger de som kan få flere timer på kafè virke som ti minutter, og man kan godt sitte ytterligere timer. Timer fylt med meningsfulle og totalt meningsløse emner.
Vennskap må ivaretas, respekteres, verdsettes og ikke tas for gitt.
Vennskap er på mange måter et lite mirakel ;)
torsdag 4. desember 2008
enda et tappert forsøk...
Jeg og Mirakel har fundert litt på om sånn meme-ting kan hjelpe meg litt på veien til å komme over bloggsperra mi og hjelpe bloggverdenen til å bli bedre kjent med meg... er jo bare å sette igang, og det kommer nok fler ja!
1. Tror du på skjebnen?
Tror først og fremst at livet baserer seg på hva man gjør det til selv, og med hvilket perspektiv man møter "livet" med. Men jeg tror også at det som skjer, det skjer for en grunn. Enten for å lære noe, endre på noe, møte noen, avslutte noe, starte på noe osv, osv.
2. Hva var din favorittleke da du var liten?
Det må uten tvil bli min yndlingsbamse og trofaste følgesvenn gjennom livet; Bulle. Bulle er en liten rar bamse, tror kanskje en litt abstrakt bjørn, med plastikkansikt og med plastikkhender slik at man kan putte tommelen hans i munnen. Hele Bulles navn er faktisk (og hold dere fast):
Bulle-hvetekake-snabel-onkelmorten-surriduridull.
Ikke spør meg hvorfor, men han heter faktisk det, og det har han hett så lenge jeg kan huske det!
3. Hvis du skulle tatt en form for plastisk kirurgi, hva ville det være?
Det ville vært god gammeldags tummy-tuck... rett og slett fordi jeg alltid har hatt, og kommer alltid til å ha, en grepa bilring med påfølgende lovehandles... noe jeg har lært meg de siste årene å ikke være flau over, men lets face it.. veldig mye av klærne mine ville sett bedre ut uten den magen, og garderoben min er tilpasset rundt denne... dersom magen min ville vært litt flatere, ville garderoben min bestått av litt andre plagg også..
4. Hvor går du for å slappe av?
Hjem. Enten hjem til meg selv eller hjem til mamma. Jeg slapper også max av hos oldemor; sofa, kaffe, kortspill, telys og en hel bunke med se&hør
5. Hvilken duft er best i hele verden?
Lukten av oldefar. Siden han desverre ikke er blant oss lenger, så tviholder jeg på et par av hans gamle strikkajakker som jeg til tider lukter på for å minnes ham. Jeg får ikke meg selv til å vaske de. Det lukter ikke ekkel gammel mann, hvis det er det dere tror. Det lukter barndom og trygghet og det får meg til å smile med tårer i øyne hver gang.
Ellers er lukta av vinter en god andreplass. Det "lukter" kaldt på en måte, snø i lufa. Det gir meg assosiasjoner til jul, og jul er den beste tida av året!
6. Hva er din favoritt-tid på dagen?
Hvertfall ikke på morran!!!! Tror det må være om kvelden på en hverdag. Spesielt hvis den kvelden består av total avslapning, god mat, et ryddet og vasket hjem, te, røyk og masse telys.
7. Hva irriterer deg mest?
Krig, fred, kjærlighet og politikk og sånn?
Det spørs helt på dagsformen og omstendighetene... blir uhyre irritert av trangsynte mennesker som uttaler seg om ting de overhode ikke har grunnlag nok til å uttale seg om. Slenger man på egenskapen "bessewisser" oppå der igjen, DA smeller det..
8. Hvis du kunne hatt hvilken som helst jobb, hvilken ville du hatt?
Da ville jeg ha drevet og jobbet aktivt i min egen oppfølgingstjeneste / miljøarbeidertjeneste for rusavhengige.
Eventuelt drevet en behandlingsinstitusjon sammen med gode venniner som også er kollegaer i dag (dere vet hvem dere er=))
9. Når skjønner du at noe er ekte kjærlighet?
Kan man noen gang vite det 100%? Jeg tror ekte kjærlighet inntreffer det øyeblikket hvor all typisk jente-analyse-ting opphører. Når man føler seg helt trygg, elsket og satt pris på. Når man kjenner inne i seg at "det er sånn HER det skal være"
10. Hva var favorittfaget ditt på skolen?
Hm. På barneskolen var det norsk og lille frøke vivalame var en ordentlig "teacher's pet" som alltid ble ferdig med oppgavene først, fikk lov til å gå rundt og hjelpe de andre, og stikke på læreværelse og kopiere og stifte no.
På ungdomsskolen var det valgfag "studietime". En time som man kunne gjøre lekser mens det man egentlig gjorde var å niflørte med gutta, sende lapper og kaste ting på hverandre. veldig fjortis med andre ord.
På videregående var det sosialkunnskap og engelsk. Var vel der sosionomspira begynte å gro litt. Ellers var jeg helt ærlig mest opptatt av friminuttene; røykepausene.
11. Hva er det første du tenker på når du våkner om morgenen?
Faen! Helvete!!
90% av tida våkner jeg opp så trøtt og sutrete at jeg har mest lyst til å grine som en treåring.
12. Hvilken eiendel ville du reddet ut først hvis huset ditt brant?
Samboer går vel ikke under kategorien "eiendel", så det må bli Bulle. Se spm 2.
13. Hva frykter du aller mest?
Helt fram til for et par år siden var jeg aller mest redd for å bli avvist; svaret "nei". Jeg var redd for at gutter ikke var interessert, at venner egnentlig ikke var vennene mine, at jeg skulle få avslag på jobb og skole man søkte på; rett og slett avvist fordi man ikke anses å være god nok.
Plutselig fikk vivalame en god porsjon selvtillit, og den frykten er borte. Det er deilig!
Det jeg nå frykter mest er å miste nære og kjære. At de dør rett og slett.
14. Tror du på et liv etter døden?
jeg vet ikke om jeg tror på et liv etter døden, men kanskje mer en tilstand?
Det er utvilsomt mer "mellom himmel og jord" enn det vi vet. Jeg velger hvertfall å tro at oldefaren min kan følge med på livet mitt fra ettellerannet sted, at jeg kan snakke med ham, og at han finnes i enellerannen form.
15. Hva angrer du aller mest på?
Jeg angrer ikke på noe. Alt av mine handlinger og valg har bidratt til at jeg er den jeg er i dag og lært meg mye både bevisst og ubevisst.
16. Da du var barn, hvor trodde du at du ville være i dag?
Min store drøm som liten var å bli journalist, både skribent og foran kamera. Jeg lekte støtt og stadig reporter til min families irritasjon. De ble stadig intervjuet med hårbørste og jeg hadde en krok i stua hvor jeg leste opp nyheter og værmeldingen. Med andre ord så trodde jeg vel at jeg skulle bli journalist?
17. Hvilket enkeltord beskriver deg aller best?
Morsom.
tror jeg...
Jeg liker å tro at jeg får folk til å le...
18. Hvis du kunne forandret noe ved personligheten din, hva skulle det ha vært?
At jeg taklet kritikk bedre og at jeg til tider kan slippe kontrollen og innse at andre kan ta over oppgaver og gjøre de like bra, hvis ikke bedre...
19. Hva ville du brukt 10 000,- på?
Etter en hard periode på jobb (og mer i vente...) trenger jeg en ferie. Da snakker vi en ferie som omhandler ekstrem ubehagelig varme, brennhete strandsenger, irriterende selgere og søte klissete paraplydrinker. Jeg liker charterturer og er ikke redd for å si det!
1. Tror du på skjebnen?
Tror først og fremst at livet baserer seg på hva man gjør det til selv, og med hvilket perspektiv man møter "livet" med. Men jeg tror også at det som skjer, det skjer for en grunn. Enten for å lære noe, endre på noe, møte noen, avslutte noe, starte på noe osv, osv.
2. Hva var din favorittleke da du var liten?
Det må uten tvil bli min yndlingsbamse og trofaste følgesvenn gjennom livet; Bulle. Bulle er en liten rar bamse, tror kanskje en litt abstrakt bjørn, med plastikkansikt og med plastikkhender slik at man kan putte tommelen hans i munnen. Hele Bulles navn er faktisk (og hold dere fast):
Bulle-hvetekake-snabel-onkelmorten-surriduridull.
Ikke spør meg hvorfor, men han heter faktisk det, og det har han hett så lenge jeg kan huske det!
3. Hvis du skulle tatt en form for plastisk kirurgi, hva ville det være?
Det ville vært god gammeldags tummy-tuck... rett og slett fordi jeg alltid har hatt, og kommer alltid til å ha, en grepa bilring med påfølgende lovehandles... noe jeg har lært meg de siste årene å ikke være flau over, men lets face it.. veldig mye av klærne mine ville sett bedre ut uten den magen, og garderoben min er tilpasset rundt denne... dersom magen min ville vært litt flatere, ville garderoben min bestått av litt andre plagg også..
4. Hvor går du for å slappe av?
Hjem. Enten hjem til meg selv eller hjem til mamma. Jeg slapper også max av hos oldemor; sofa, kaffe, kortspill, telys og en hel bunke med se&hør
5. Hvilken duft er best i hele verden?
Lukten av oldefar. Siden han desverre ikke er blant oss lenger, så tviholder jeg på et par av hans gamle strikkajakker som jeg til tider lukter på for å minnes ham. Jeg får ikke meg selv til å vaske de. Det lukter ikke ekkel gammel mann, hvis det er det dere tror. Det lukter barndom og trygghet og det får meg til å smile med tårer i øyne hver gang.
Ellers er lukta av vinter en god andreplass. Det "lukter" kaldt på en måte, snø i lufa. Det gir meg assosiasjoner til jul, og jul er den beste tida av året!
6. Hva er din favoritt-tid på dagen?
Hvertfall ikke på morran!!!! Tror det må være om kvelden på en hverdag. Spesielt hvis den kvelden består av total avslapning, god mat, et ryddet og vasket hjem, te, røyk og masse telys.
7. Hva irriterer deg mest?
Krig, fred, kjærlighet og politikk og sånn?
Det spørs helt på dagsformen og omstendighetene... blir uhyre irritert av trangsynte mennesker som uttaler seg om ting de overhode ikke har grunnlag nok til å uttale seg om. Slenger man på egenskapen "bessewisser" oppå der igjen, DA smeller det..
8. Hvis du kunne hatt hvilken som helst jobb, hvilken ville du hatt?
Da ville jeg ha drevet og jobbet aktivt i min egen oppfølgingstjeneste / miljøarbeidertjeneste for rusavhengige.
Eventuelt drevet en behandlingsinstitusjon sammen med gode venniner som også er kollegaer i dag (dere vet hvem dere er=))
9. Når skjønner du at noe er ekte kjærlighet?
Kan man noen gang vite det 100%? Jeg tror ekte kjærlighet inntreffer det øyeblikket hvor all typisk jente-analyse-ting opphører. Når man føler seg helt trygg, elsket og satt pris på. Når man kjenner inne i seg at "det er sånn HER det skal være"
10. Hva var favorittfaget ditt på skolen?
Hm. På barneskolen var det norsk og lille frøke vivalame var en ordentlig "teacher's pet" som alltid ble ferdig med oppgavene først, fikk lov til å gå rundt og hjelpe de andre, og stikke på læreværelse og kopiere og stifte no.
På ungdomsskolen var det valgfag "studietime". En time som man kunne gjøre lekser mens det man egentlig gjorde var å niflørte med gutta, sende lapper og kaste ting på hverandre. veldig fjortis med andre ord.
På videregående var det sosialkunnskap og engelsk. Var vel der sosionomspira begynte å gro litt. Ellers var jeg helt ærlig mest opptatt av friminuttene; røykepausene.
11. Hva er det første du tenker på når du våkner om morgenen?
Faen! Helvete!!
90% av tida våkner jeg opp så trøtt og sutrete at jeg har mest lyst til å grine som en treåring.
12. Hvilken eiendel ville du reddet ut først hvis huset ditt brant?
Samboer går vel ikke under kategorien "eiendel", så det må bli Bulle. Se spm 2.
13. Hva frykter du aller mest?
Helt fram til for et par år siden var jeg aller mest redd for å bli avvist; svaret "nei". Jeg var redd for at gutter ikke var interessert, at venner egnentlig ikke var vennene mine, at jeg skulle få avslag på jobb og skole man søkte på; rett og slett avvist fordi man ikke anses å være god nok.
Plutselig fikk vivalame en god porsjon selvtillit, og den frykten er borte. Det er deilig!
Det jeg nå frykter mest er å miste nære og kjære. At de dør rett og slett.
14. Tror du på et liv etter døden?
jeg vet ikke om jeg tror på et liv etter døden, men kanskje mer en tilstand?
Det er utvilsomt mer "mellom himmel og jord" enn det vi vet. Jeg velger hvertfall å tro at oldefaren min kan følge med på livet mitt fra ettellerannet sted, at jeg kan snakke med ham, og at han finnes i enellerannen form.
15. Hva angrer du aller mest på?
Jeg angrer ikke på noe. Alt av mine handlinger og valg har bidratt til at jeg er den jeg er i dag og lært meg mye både bevisst og ubevisst.
16. Da du var barn, hvor trodde du at du ville være i dag?
Min store drøm som liten var å bli journalist, både skribent og foran kamera. Jeg lekte støtt og stadig reporter til min families irritasjon. De ble stadig intervjuet med hårbørste og jeg hadde en krok i stua hvor jeg leste opp nyheter og værmeldingen. Med andre ord så trodde jeg vel at jeg skulle bli journalist?
17. Hvilket enkeltord beskriver deg aller best?
Morsom.
tror jeg...
Jeg liker å tro at jeg får folk til å le...
18. Hvis du kunne forandret noe ved personligheten din, hva skulle det ha vært?
At jeg taklet kritikk bedre og at jeg til tider kan slippe kontrollen og innse at andre kan ta over oppgaver og gjøre de like bra, hvis ikke bedre...
19. Hva ville du brukt 10 000,- på?
Etter en hard periode på jobb (og mer i vente...) trenger jeg en ferie. Da snakker vi en ferie som omhandler ekstrem ubehagelig varme, brennhete strandsenger, irriterende selgere og søte klissete paraplydrinker. Jeg liker charterturer og er ikke redd for å si det!
mandag 1. desember 2008
TÆGGA...
Mitt mirakel av en venn har gjort det strategiske å "tægge" med på en sånn greie som visstnok flyr rundt i bloggverden. Har vel ikke helt kommet inn i dette med å blogge fast, men kanskje en sånn listeting kan bryte isen litt?
Skulle visst presentere seks interessante / uinteressante ting om meg selv. Har vært litt gnien på detaljene om meg selv, så passer jo i grunn bra!
here goes..
1. Selv om jeg er 24, og ikke lenger 14, så er fortsatt AJ fra backstreet boys på topp 5 lista mi over "drømmegutter". Jeg kan driste meg til å si at jeg fortsatt kan alle tekstene deres og synger av full hals når sjansen byr seg!
2. Er gammel fotballjente... spilte aktivt i ni år, slutta da jeg var 16. Faktisk tatt ut på kretslaget en liten stund der og a gett!
3. Jeg har hatt bh'en min stifta fast i kroppen til Steve-O fra Jackass....
4. Noe av det beste jeg kan spise er fiskegrateng! jepp, leste riktig... fiskegrateng! mmmm
5. Jeg er enebarn. Ikke et sånt bortskjemt et som folk flest assosierer med enebarn, men oppdratt til å bli en selvstendig, økonomisk og fornuftig frøken!
6. Jeg husker tippoldemora mi! slå den a!
Kjenner jeg har en merkelig sperre når det gjelder å gi av meg selv via bloggverdenen. Kanskje sånne meme-ting (som jeg har plukket opp at det heter) er tingen til å få meg til å dele?
keep' em comin!
Skulle visst presentere seks interessante / uinteressante ting om meg selv. Har vært litt gnien på detaljene om meg selv, så passer jo i grunn bra!
here goes..
1. Selv om jeg er 24, og ikke lenger 14, så er fortsatt AJ fra backstreet boys på topp 5 lista mi over "drømmegutter". Jeg kan driste meg til å si at jeg fortsatt kan alle tekstene deres og synger av full hals når sjansen byr seg!
2. Er gammel fotballjente... spilte aktivt i ni år, slutta da jeg var 16. Faktisk tatt ut på kretslaget en liten stund der og a gett!
3. Jeg har hatt bh'en min stifta fast i kroppen til Steve-O fra Jackass....
4. Noe av det beste jeg kan spise er fiskegrateng! jepp, leste riktig... fiskegrateng! mmmm
5. Jeg er enebarn. Ikke et sånt bortskjemt et som folk flest assosierer med enebarn, men oppdratt til å bli en selvstendig, økonomisk og fornuftig frøken!
6. Jeg husker tippoldemora mi! slå den a!
Kjenner jeg har en merkelig sperre når det gjelder å gi av meg selv via bloggverdenen. Kanskje sånne meme-ting (som jeg har plukket opp at det heter) er tingen til å få meg til å dele?
keep' em comin!
torsdag 16. oktober 2008
Nostalgi
leaves changing colours,
fresh air to breath,
new season's coming,
but the past just won't let go....
fresh air to breath,
new season's coming,
but the past just won't let go....
mandag 1. september 2008
Nyvunnet frihet...
... og mange skritt på vei i forhold til høstforsettene mine!
Med et stort glis om munnen, et skinnende nytt sertifikat som brenner stolt i lommeboka, og rompa godt planta bak bilrattet, så lurer jeg på hvorfor i alle dager jeg ikke somla meg til å gjøre det her før!
Nå slipper jeg å småjogge til bussen om morran og være redd for at jeg ikke rekker den (for da er det nemlig en time til neste)
Jeg kan dra til venniner når jeg vil, og jeg kan dra hjem når jeg vil!
Jeg kan lett hoppe i bilen med retning treningsstudio, og vil jeg ha kvalitetstid med familien, så er det en halvtimes kjøretur unna framfor pes med tog+buss tur/retur...
... nå har jeg akkurat kommet hjem fra en svipptur i butikken... Jeg fikk lyst på te, og jaggu dro jeg ikke å kjøpte te a gett!
ah!!! "brenn bh'en" er ut, nå er det brenn bussboka som er greia!
Med et stort glis om munnen, et skinnende nytt sertifikat som brenner stolt i lommeboka, og rompa godt planta bak bilrattet, så lurer jeg på hvorfor i alle dager jeg ikke somla meg til å gjøre det her før!
Nå slipper jeg å småjogge til bussen om morran og være redd for at jeg ikke rekker den (for da er det nemlig en time til neste)
Jeg kan dra til venniner når jeg vil, og jeg kan dra hjem når jeg vil!
Jeg kan lett hoppe i bilen med retning treningsstudio, og vil jeg ha kvalitetstid med familien, så er det en halvtimes kjøretur unna framfor pes med tog+buss tur/retur...
... nå har jeg akkurat kommet hjem fra en svipptur i butikken... Jeg fikk lyst på te, og jaggu dro jeg ikke å kjøpte te a gett!
ah!!! "brenn bh'en" er ut, nå er det brenn bussboka som er greia!
søndag 24. august 2008
Fire mot en er feigt...
.... selv om det dreier seg om to treåringer, en fireåring og en femåring mot en tjuefireåring....
Med andre ord: i dag har jeg fått deng av småfolk på trampolina! Men jaggu var det gøy =)
Med andre ord: i dag har jeg fått deng av småfolk på trampolina! Men jaggu var det gøy =)
onsdag 20. august 2008
Helvetes hverdag!
Skole i dag (videreutdanning, deltid). BLÆ.
Etter å ha hatt ferie i nøyaktig tre uker og to dager var det fysisk PAIN å stå opp da klokka ringte til morran i dag. Det var faktisk nesten sånn at jeg begynte å sutregrine som en fireåring. Ekstra moro var det jo at det pøøøsregna ute og da! Great!
Skoledager er hvertfall en myk overgang til jobbhverdagen da. Det blir realitet til tirsdag og blir så kvalm at jeg ikke orker å skrive om det engang.
Digger jobben min, men liker ferie best!
Etter å ha hatt ferie i nøyaktig tre uker og to dager var det fysisk PAIN å stå opp da klokka ringte til morran i dag. Det var faktisk nesten sånn at jeg begynte å sutregrine som en fireåring. Ekstra moro var det jo at det pøøøsregna ute og da! Great!
Skoledager er hvertfall en myk overgang til jobbhverdagen da. Det blir realitet til tirsdag og blir så kvalm at jeg ikke orker å skrive om det engang.
Digger jobben min, men liker ferie best!
tirsdag 19. august 2008
mandag 18. august 2008
Jubileum og verdens beste kar!
Siden jeg er jente, så har jeg biologisk betinget snøring på datoer verdt å huske. 28 juli var det ett år siden jeg traff en søt, litt rar og veldig full kar på byen. Han skulle jaggu vise seg å være den mest fantastiske gutten jeg noen gang har møtt, og i dag er det offisiell ettårsdag!
Hvorfor er han så fantastisk? Her er en brøkdel:
Hvorfor er han så fantastisk? Her er en brøkdel:
- Han syns jeg er verdens vakreste, uansett når på døgnet, uansett sminke og klær, og han syns til og med jeg er søt når han holder håret mitt etter veeel mye alkohol (!!)
- Vi ler. Både av og med hverandre, og vi ler masse!
- Han biter seg merke i at jeg har falt for en jakke, og overrasker meg med å kjøpe den til meg.
- Han sender meg meldinger som lyser opp jobbhverdagen
- Han lærer meg stadig nye ting.
- Han er en god samtalepartner, både i stort og smått, og kommer med råd han ikke vet han gir engang
- Han er ubegrenset fysisk kjærlig. Uansett tid og sted, koser, klemmer, kysser, stryker.
- Han savner meg en lørdagskveld når jeg er sammen med venniner
- Han er interessert i meg og mitt, og spør meg "hvordan har det vært på jobb i dag?"
- Han har mål, ambisjoner og framtidsplaner, og disse inkluderer meg
Som sagt, kun er brøkdel som gir et bilde på hvem han er. Mest av alt er hans egenskaper og måten han får meg til å føle meg på udefinerbar, og det udefinerbare gjør det hele så naturlig, trygt og godt.
Han innehar kvaliteter jeg ikke visste jeg lette etter engang. Jeg føler ting jeg ikke visste jeg kunne føle. Følelsene og det naturlige samspillet oss i mellom ga meg åpenbaringen: "det er sånn HER det skal være!"
Han elsker meg, og jeg elsker han. ♥
fredag 15. august 2008
Gullkorn fra en reklametittende femåring
I dag har jeg hatt skikkelig kvalitetstid med min nydelige fetter. Han er fem, snart seks, begynner på skolen neste uke, og er blitt en stoooor gutt. I dag har vi hatt det storveis og han er en moro gutt å være sammen med.
Som nevnt i tidligere innlegg, så mistet vi oldefaren vår i februar. I dag tok jeg med fetteren min til grava hans. Han hadde ikke vært der tidligere, så jeg var litt spent. Åssen snakker man med en femåring om døden?
I bilen på vei til kirkegården snakket han mye om begravelsen som var lenge siden, at man fortsatt kunne snakke med oldefar hvis man ville, at han er borte fra oss, men allikevel ikke helt borte. Han lurte på hva en gravplass er. Jeg svarte at det er et sted som vi kan besøke oldefar. Akkurat som vi dro på gamlehjemmet for å besøke ham, kan vi nå besøke ham ved gravplassen. Han sa han syns det var fint.
Vi stod og så på graven og jeg forklarte til han at navnet til oldefar står på den. Han lurte på hva tallene er. Jeg forklarte at det er bursdagen til oldefar og den dagen han ble borte.
Han var veldig stille i bilen etterpå. Jeg lurte på om jeg hadde traumatisert lillegutten med gravplassen, men syns også han taklet det helt strålende. Det virker som han har et naturlig forhold til døden og en trygghet om at oldefar sitter på en sky i himmelen og følger med på oss.
Plutselig sier han litt betenkt :"hadde oldefar tatt VitaePro, så hadde han sikkert levd ennå"
Jeg tror oldefar lo så han datt ned fra skya akkurat da....
Som nevnt i tidligere innlegg, så mistet vi oldefaren vår i februar. I dag tok jeg med fetteren min til grava hans. Han hadde ikke vært der tidligere, så jeg var litt spent. Åssen snakker man med en femåring om døden?
I bilen på vei til kirkegården snakket han mye om begravelsen som var lenge siden, at man fortsatt kunne snakke med oldefar hvis man ville, at han er borte fra oss, men allikevel ikke helt borte. Han lurte på hva en gravplass er. Jeg svarte at det er et sted som vi kan besøke oldefar. Akkurat som vi dro på gamlehjemmet for å besøke ham, kan vi nå besøke ham ved gravplassen. Han sa han syns det var fint.
Vi stod og så på graven og jeg forklarte til han at navnet til oldefar står på den. Han lurte på hva tallene er. Jeg forklarte at det er bursdagen til oldefar og den dagen han ble borte.
Han var veldig stille i bilen etterpå. Jeg lurte på om jeg hadde traumatisert lillegutten med gravplassen, men syns også han taklet det helt strålende. Det virker som han har et naturlig forhold til døden og en trygghet om at oldefar sitter på en sky i himmelen og følger med på oss.
Plutselig sier han litt betenkt :"hadde oldefar tatt VitaePro, så hadde han sikkert levd ennå"
Jeg tror oldefar lo så han datt ned fra skya akkurat da....
torsdag 14. august 2008
Høstforsetter
Nyttårsforsetter my ass.
Syns etter-ferie-tid er en mye bedre tid til å røske og rydde litt i hverdagen. Det føles mer ut som en "ny start" enn januar.
Har i grunn aldri hatt noen forsetter, hovedsaklig fordi en mestringsjunkie ikke setter seg mål ho vet ho ikke kan nå. MEN nå må endring til, OG jeg har en veldig god forutsetning til å klare det.
Here goes:
1. FÅ LAPPEN! Endelig! Etter 24 år med bilskrekk og lit til kollektiv trafikk, har jeg oppkjøring i veldig nærmeste framtid. Velkommen nyvunnet frihet! Jeg slipper å taime morgenrutinene til den jævla bussen. Jeg slipper å vente i byen på bussen videre, og ikke minst, så kan jeg bare kjøre hjem på slutten av dagen i stedet for å vente på riktig buss. Oh joy!
2. VÆRE MER SOSIAL! Etter å ha flyttet fra sentrum og ut til "øde", og uten lappen, har mitt sosiale initiativ sviktet. Etter å ha pest seg fram og tilbake på jobb med fire busser, så frister det ikke å sette seg på bussen igjen og besøke familie og venner. Med muligheten for å kjøre bil, så er jeg back in business!
3. TRENE IGJEN! Nå skjønner jeg virkelig hva folk mener med "samboerkiloene". Etter å ha møtt mannen i mitt liv for et år siden, så har kroppen utvida seg på en litt uheldig måte. Kan det ha noe med at året som har gått har vært fylt med sofa, kos, mat, godteri og null trening? hm.. kanke skjønne det! Nok en gang; med lappen, så er det bare å smette i bilen og shake ass på aerobicen igjen. Det skal bli digg, og jeg gleder meg til å trene igjen!
4. SLUTTE Å RØYKE. Ene og alene av den grunnen at jeg ikke er hypp på å være en usjarmerende, hostende og harkende 24-åring. Det kommer til å være det vanskeligste punktet og velger å ikke utdype no mer nu.
Nå håper jeg jo bare inderlig at jeg står på oppkjøringa da! Tvi, tvi...
Syns etter-ferie-tid er en mye bedre tid til å røske og rydde litt i hverdagen. Det føles mer ut som en "ny start" enn januar.
Har i grunn aldri hatt noen forsetter, hovedsaklig fordi en mestringsjunkie ikke setter seg mål ho vet ho ikke kan nå. MEN nå må endring til, OG jeg har en veldig god forutsetning til å klare det.
Here goes:
1. FÅ LAPPEN! Endelig! Etter 24 år med bilskrekk og lit til kollektiv trafikk, har jeg oppkjøring i veldig nærmeste framtid. Velkommen nyvunnet frihet! Jeg slipper å taime morgenrutinene til den jævla bussen. Jeg slipper å vente i byen på bussen videre, og ikke minst, så kan jeg bare kjøre hjem på slutten av dagen i stedet for å vente på riktig buss. Oh joy!
2. VÆRE MER SOSIAL! Etter å ha flyttet fra sentrum og ut til "øde", og uten lappen, har mitt sosiale initiativ sviktet. Etter å ha pest seg fram og tilbake på jobb med fire busser, så frister det ikke å sette seg på bussen igjen og besøke familie og venner. Med muligheten for å kjøre bil, så er jeg back in business!
3. TRENE IGJEN! Nå skjønner jeg virkelig hva folk mener med "samboerkiloene". Etter å ha møtt mannen i mitt liv for et år siden, så har kroppen utvida seg på en litt uheldig måte. Kan det ha noe med at året som har gått har vært fylt med sofa, kos, mat, godteri og null trening? hm.. kanke skjønne det! Nok en gang; med lappen, så er det bare å smette i bilen og shake ass på aerobicen igjen. Det skal bli digg, og jeg gleder meg til å trene igjen!
4. SLUTTE Å RØYKE. Ene og alene av den grunnen at jeg ikke er hypp på å være en usjarmerende, hostende og harkende 24-åring. Det kommer til å være det vanskeligste punktet og velger å ikke utdype no mer nu.
Nå håper jeg jo bare inderlig at jeg står på oppkjøringa da! Tvi, tvi...
onsdag 13. august 2008
ferie = regn.. hurra!
Det er nå to år siden jeg var ferdig med grunnutdanningen og trådte inn i voksenverden med en 100% fast stilling. Jeg har dager hvor jeg savner hverdagsfyll og muligheten til å velge om man er hypp på å stå opp av sengen eller ikke, men på den andre siden så priser jeg utfordringene, tryggheten og inntekten. Ikke minst er det jo uhyyre knall med ferieloven da! Fem uker og greier, og feriepenger som svir i lommeboka.
Etter å ha vært både elev og student i X antall år, så har jeg også måttet jobbe i sommerferiene. Da snakker vi dagen etter skoleslutt og fram til freakin skolestart. Ikke råd til å la vær å jobbe med andre ord. Derfor er det ekstra knall å være voksen å kunne ta ut ferie!
Første sommer i yrkesaktivt liv: ikke opparbeidet ferie, så tok en ukes ferie med trekk i lønn. Den uka ble tilbragt på quartfestivalen, i telt, regn og gjørme og en lite velkommen halsbetennelse! Veldig givende å ligge med feber i et tomannstelt mens man hører på folk som fester utafor. Hurra!
Andre sommer i yrkesaktivt liv: to uker betalt ferie. Det regna HVER dag og målestokken viste 12 grader. Flott!
Tredje sommer i yrkesaktivt liv: tre uker betalt ferie. Har betalt over 6000 spenn for å reise vekk den ene jævla uka det var tropevarme i norge. Vel hjemme fra sydenland landet jeg i øs pøs regnvær. Det har regne hveeer dag etter det. Nå er det snart jobb igjen.
Har to uker ferie igjen i år 2008, men oddsen for at sommeren kommer i typ oktober er vel ikke helt på min side eller?
Faen...
Etter å ha vært både elev og student i X antall år, så har jeg også måttet jobbe i sommerferiene. Da snakker vi dagen etter skoleslutt og fram til freakin skolestart. Ikke råd til å la vær å jobbe med andre ord. Derfor er det ekstra knall å være voksen å kunne ta ut ferie!
Første sommer i yrkesaktivt liv: ikke opparbeidet ferie, så tok en ukes ferie med trekk i lønn. Den uka ble tilbragt på quartfestivalen, i telt, regn og gjørme og en lite velkommen halsbetennelse! Veldig givende å ligge med feber i et tomannstelt mens man hører på folk som fester utafor. Hurra!
Andre sommer i yrkesaktivt liv: to uker betalt ferie. Det regna HVER dag og målestokken viste 12 grader. Flott!
Tredje sommer i yrkesaktivt liv: tre uker betalt ferie. Har betalt over 6000 spenn for å reise vekk den ene jævla uka det var tropevarme i norge. Vel hjemme fra sydenland landet jeg i øs pøs regnvær. Det har regne hveeer dag etter det. Nå er det snart jobb igjen.
Har to uker ferie igjen i år 2008, men oddsen for at sommeren kommer i typ oktober er vel ikke helt på min side eller?
Faen...
tirsdag 12. august 2008
Savn
I dag er det nøyktig et halvt år siden jeg mistet den mest betydningsfulle mannen i mitt liv. Mannen som har hatt og alltid vil ha en veldig spesiell plass i hjertet mitt.
Jeg rakk å kjenne han i 24 år, 1 måned og 20 dager. Jeg skulle ønske det var mye lenger, men livet går sin gang. Når jeg ser tilbake på de årene, er de fylt med uendelig mange gode minner og bildene er fortsatt levende. Jeg håper de alltid vil være levende og klare, men en del av meg er redd for at bildene vil viskes ut som tiden går.
Jeg ser de maskuline, men myke hendende.
Jeg ser det store smilet.
Jeg ser de blå, varme og snille øynene.
Jeg hører den dype og kjære stemmen.
Jeg ser jeg sitter på fanget hans. Han sitter der hvor han alltid sitter. I godstolen sin. Jeg titter på han i full fascinasjon over alle rynkene. Stryker han over ansiktet før jeg holder ham i hendene. Det er noe av det beste jeg vet.
Jeg ser at han kommer ut fra badet med barberskum i ansiktet og spør "er det noen snille barn her?". Jeg kjenner han gir meg ett av sine mange barberskumkyss.
Etterhvert som tiden går, og vi begge har blitt eldre, ser jeg at han går dårlig. Han hører meg nesten ikke, og en dag kan han heller ikke se så mye.
Jeg ser han sitter i rullestol, men han er fortsatt den samme. Ansiktet, hendene, øynene og stemmen. Vi lyser opp like mye når vi ser hverandre. Det er et spesielt og ubeskrivelig bånd der.
Jeg ser han ligger i sykehussengen. Han puster tungt, sakte, og har øynene igjen.
Jeg holder de samme hendene som jeg har holdt så mange ganger før. Jeg stryker kinnene som har gitt meg så mye kjærlighet.
Etter flere timer blir det stille. Han puster ikke lenger. Det er ikke lenger liv i ansiktet og øynene, og huden blir fort kald.
Jeg tenker på, og savner, oldefaren min hver dag....
Jeg rakk å kjenne han i 24 år, 1 måned og 20 dager. Jeg skulle ønske det var mye lenger, men livet går sin gang. Når jeg ser tilbake på de årene, er de fylt med uendelig mange gode minner og bildene er fortsatt levende. Jeg håper de alltid vil være levende og klare, men en del av meg er redd for at bildene vil viskes ut som tiden går.
Jeg ser de maskuline, men myke hendende.
Jeg ser det store smilet.
Jeg ser de blå, varme og snille øynene.
Jeg hører den dype og kjære stemmen.
Jeg ser jeg sitter på fanget hans. Han sitter der hvor han alltid sitter. I godstolen sin. Jeg titter på han i full fascinasjon over alle rynkene. Stryker han over ansiktet før jeg holder ham i hendene. Det er noe av det beste jeg vet.
Jeg ser at han kommer ut fra badet med barberskum i ansiktet og spør "er det noen snille barn her?". Jeg kjenner han gir meg ett av sine mange barberskumkyss.
Etterhvert som tiden går, og vi begge har blitt eldre, ser jeg at han går dårlig. Han hører meg nesten ikke, og en dag kan han heller ikke se så mye.
Jeg ser han sitter i rullestol, men han er fortsatt den samme. Ansiktet, hendene, øynene og stemmen. Vi lyser opp like mye når vi ser hverandre. Det er et spesielt og ubeskrivelig bånd der.
Jeg ser han ligger i sykehussengen. Han puster tungt, sakte, og har øynene igjen.
Jeg holder de samme hendene som jeg har holdt så mange ganger før. Jeg stryker kinnene som har gitt meg så mye kjærlighet.
Etter flere timer blir det stille. Han puster ikke lenger. Det er ikke lenger liv i ansiktet og øynene, og huden blir fort kald.
Jeg tenker på, og savner, oldefaren min hver dag....
fredag 25. juli 2008
et hjemmebesøk og en god porsjon livserfaring
Siste dag i ferien var det kun et hjemmebesøk som stod på tapeten. Egentlig et hjemmebesøk jeg ikke hadde lyst til å ta... av flere grunner egentlig. Først og fremst fordi jeg måtte gå i varmen (15 min), men også mest fordi jeg ikke kjenner han så godt, og han ikke kjenner meg så godt. Det var i mine øyne kun et obligatoriskt oppfølgingsbesøk fordi hovedkontakt har ferie.
Jeg tenkte egentlig at det kommer til å bli litt kleint, kanskje høflighetssnakke i max 20 min, så stikke på vei igjen...
Jeg kom, lirte av meg standardfraser som "åssen går det", "så fint du hadde det her a", og for ikke å snakke om "det er da jaggu varmt for tida!"
Vi satt oss ned i sofaen, jeg fikk brus og godteriskåla stod klar på bordet. Nøkternt, men hjemmekoselig. Han lurte på om jeg ville ha kaffe, jeg takket høflig nei. Han kom på at han hadde bringebær i kjøleskapet og hentet de.
Før jeg visste ordet av det hadde halvannen time gått og på mobilen var en melding fra en kollega som lurte på om alt var under kontroll.
Det var ikke bare under kontroll, men det var befriende hyggelig med genuine og gode samtaler.
Vi snakket om alt fra fengselsopphold og heroin, til eldreomsorg og bringebærplukking. Jeg fikk se og lukte på metadon for første gang, jeg fikk spørre og grave så mye jeg orket, og jeg lærte uendlig mer enn noen pensumbok kan lære meg.
Det er mennesker som han som minner meg på at jeg faktisk elsker jobben min. Det er situasjoner som dette som fester seg og som man henter opp igjen.
Jeg kunne sitti der hele dagen hvis jeg kunne...
Jeg tenkte egentlig at det kommer til å bli litt kleint, kanskje høflighetssnakke i max 20 min, så stikke på vei igjen...
Jeg kom, lirte av meg standardfraser som "åssen går det", "så fint du hadde det her a", og for ikke å snakke om "det er da jaggu varmt for tida!"
Vi satt oss ned i sofaen, jeg fikk brus og godteriskåla stod klar på bordet. Nøkternt, men hjemmekoselig. Han lurte på om jeg ville ha kaffe, jeg takket høflig nei. Han kom på at han hadde bringebær i kjøleskapet og hentet de.
Før jeg visste ordet av det hadde halvannen time gått og på mobilen var en melding fra en kollega som lurte på om alt var under kontroll.
Det var ikke bare under kontroll, men det var befriende hyggelig med genuine og gode samtaler.
Vi snakket om alt fra fengselsopphold og heroin, til eldreomsorg og bringebærplukking. Jeg fikk se og lukte på metadon for første gang, jeg fikk spørre og grave så mye jeg orket, og jeg lærte uendlig mer enn noen pensumbok kan lære meg.
Det er mennesker som han som minner meg på at jeg faktisk elsker jobben min. Det er situasjoner som dette som fester seg og som man henter opp igjen.
Jeg kunne sitti der hele dagen hvis jeg kunne...
mandag 21. juli 2008
bussmennesker...
Jeg er et bussmenneske.... fordi jeg ikke har lappen (ennå...)
Mamma har heller ikke hatt bil, så min busskarriere begynte riiimelig tidlig med andre ord.
Den gjengs bussturen er egentlig ganske kjedelig fordi folk sitter bare rett opp og ned, titter ut av vinduet, sitter kanskje i telefonen, og går så lydløst som mulig av på sitt stoppested...
MEN det fins da virkelig unntak...
Kjære du lille søte 15 år gamle jenta som sitter med bena henslengt på setet med headsetet på. Du som har tupert håret ditt en time og er ansvarlig for et hull i ozonlaget pga all hårsprayen du bruker. (bruker du forresten Elnett? det lukter nemlig litt oldermor av deg).
Selv om du sitter med headset, så hører ALLE i bussen meldingslyden din, som irriterende nok er en stemme som sier "excuse me boss, you got mail".. og du som 15 år får jo tretusenogførtiseks meldinger i løpet av en busstur fra venninene dine (som forresten er helt identiske med deg og det går ikke an å se forskjell på dere).
SETT DEN PÅ LYDLØS!!!
Og heisann mannen som beleilig også pendlet med buss moss-fredrikstad for noen år siden. Du med din hentesveis og luftveisplager... Kjempekos å sitte i 55 min og høre at du drar og snorker i deg snørr og gørr og svelger og hoster og harker på en sånn måte jeg er sikker på bare mannfolk klarer å gjøre.
og da snakker vi fram og tilbake hveeeer dag!
OPPSØK LEGE ELLER SPØR NOEN PÅ DITT LOKALE APOTEK OM NO OPPRENSENDE MIDDEL A!!
Og sist, men ikke minst... Let me represent mannen som lukter gammel rullings og pils, har halvlangt fett hår og krykker. Egentlig virker du veldig jovial når du snakker med bussjåføren. En litt sånn "har-vært-på-sjønn-og-har-ankertattovering-på-armen-tar-vel-et-par-pils-for-mye-i-ny-og-ne". Greit at du satt deg rett bak meg selv om bussen var helt tom ellers... funker det... kan klare å puste med munnen den lille turen. Hm. mannen lager rare lyder bak der og jo. klikk, klikk, klikk. "er det virkelig det jeg tror det er?" klikk, sprett, oi, klikk, sprett... ÆSJ
FOR GUDS SKYLD IKKE KLIPP NEGLENE DINE PÅ BUSSEN A!!!!!!
Etter sommeren har jeg oppkjøring... skal nok bli litt digg å kunne kjøre fram og tilbake steder ja!
Mamma har heller ikke hatt bil, så min busskarriere begynte riiimelig tidlig med andre ord.
Den gjengs bussturen er egentlig ganske kjedelig fordi folk sitter bare rett opp og ned, titter ut av vinduet, sitter kanskje i telefonen, og går så lydløst som mulig av på sitt stoppested...
MEN det fins da virkelig unntak...
Kjære du lille søte 15 år gamle jenta som sitter med bena henslengt på setet med headsetet på. Du som har tupert håret ditt en time og er ansvarlig for et hull i ozonlaget pga all hårsprayen du bruker. (bruker du forresten Elnett? det lukter nemlig litt oldermor av deg).
Selv om du sitter med headset, så hører ALLE i bussen meldingslyden din, som irriterende nok er en stemme som sier "excuse me boss, you got mail".. og du som 15 år får jo tretusenogførtiseks meldinger i løpet av en busstur fra venninene dine (som forresten er helt identiske med deg og det går ikke an å se forskjell på dere).
SETT DEN PÅ LYDLØS!!!
Og heisann mannen som beleilig også pendlet med buss moss-fredrikstad for noen år siden. Du med din hentesveis og luftveisplager... Kjempekos å sitte i 55 min og høre at du drar og snorker i deg snørr og gørr og svelger og hoster og harker på en sånn måte jeg er sikker på bare mannfolk klarer å gjøre.
og da snakker vi fram og tilbake hveeeer dag!
OPPSØK LEGE ELLER SPØR NOEN PÅ DITT LOKALE APOTEK OM NO OPPRENSENDE MIDDEL A!!
Og sist, men ikke minst... Let me represent mannen som lukter gammel rullings og pils, har halvlangt fett hår og krykker. Egentlig virker du veldig jovial når du snakker med bussjåføren. En litt sånn "har-vært-på-sjønn-og-har-ankertattovering-på-armen-tar-vel-et-par-pils-for-mye-i-ny-og-ne". Greit at du satt deg rett bak meg selv om bussen var helt tom ellers... funker det... kan klare å puste med munnen den lille turen. Hm. mannen lager rare lyder bak der og jo. klikk, klikk, klikk. "er det virkelig det jeg tror det er?" klikk, sprett, oi, klikk, sprett... ÆSJ
FOR GUDS SKYLD IKKE KLIPP NEGLENE DINE PÅ BUSSEN A!!!!!!
Etter sommeren har jeg oppkjøring... skal nok bli litt digg å kunne kjøre fram og tilbake steder ja!
Abonner på:
Innlegg (Atom)