fredag 25. juli 2008

et hjemmebesøk og en god porsjon livserfaring

Siste dag i ferien var det kun et hjemmebesøk som stod på tapeten. Egentlig et hjemmebesøk jeg ikke hadde lyst til å ta... av flere grunner egentlig. Først og fremst fordi jeg måtte gå i varmen (15 min), men også mest fordi jeg ikke kjenner han så godt, og han ikke kjenner meg så godt. Det var i mine øyne kun et obligatoriskt oppfølgingsbesøk fordi hovedkontakt har ferie.

Jeg tenkte egentlig at det kommer til å bli litt kleint, kanskje høflighetssnakke i max 20 min, så stikke på vei igjen...

Jeg kom, lirte av meg standardfraser som "åssen går det", "så fint du hadde det her a", og for ikke å snakke om "det er da jaggu varmt for tida!"

Vi satt oss ned i sofaen, jeg fikk brus og godteriskåla stod klar på bordet. Nøkternt, men hjemmekoselig. Han lurte på om jeg ville ha kaffe, jeg takket høflig nei. Han kom på at han hadde bringebær i kjøleskapet og hentet de.

Før jeg visste ordet av det hadde halvannen time gått og på mobilen var en melding fra en kollega som lurte på om alt var under kontroll.
Det var ikke bare under kontroll, men det var befriende hyggelig med genuine og gode samtaler.

Vi snakket om alt fra fengselsopphold og heroin, til eldreomsorg og bringebærplukking. Jeg fikk se og lukte på metadon for første gang, jeg fikk spørre og grave så mye jeg orket, og jeg lærte uendlig mer enn noen pensumbok kan lære meg.

Det er mennesker som han som minner meg på at jeg faktisk elsker jobben min. Det er situasjoner som dette som fester seg og som man henter opp igjen.

Jeg kunne sitti der hele dagen hvis jeg kunne...

mandag 21. juli 2008

bussmennesker...

Jeg er et bussmenneske.... fordi jeg ikke har lappen (ennå...)
Mamma har heller ikke hatt bil, så min busskarriere begynte riiimelig tidlig med andre ord.

Den gjengs bussturen er egentlig ganske kjedelig fordi folk sitter bare rett opp og ned, titter ut av vinduet, sitter kanskje i telefonen, og går så lydløst som mulig av på sitt stoppested...

MEN det fins da virkelig unntak...

Kjære du lille søte 15 år gamle jenta som sitter med bena henslengt på setet med headsetet på. Du som har tupert håret ditt en time og er ansvarlig for et hull i ozonlaget pga all hårsprayen du bruker. (bruker du forresten Elnett? det lukter nemlig litt oldermor av deg).
Selv om du sitter med headset, så hører ALLE i bussen meldingslyden din, som irriterende nok er en stemme som sier "excuse me boss, you got mail".. og du som 15 år får jo tretusenogførtiseks meldinger i løpet av en busstur fra venninene dine (som forresten er helt identiske med deg og det går ikke an å se forskjell på dere).

SETT DEN PÅ LYDLØS!!!


Og heisann mannen som beleilig også pendlet med buss moss-fredrikstad for noen år siden. Du med din hentesveis og luftveisplager... Kjempekos å sitte i 55 min og høre at du drar og snorker i deg snørr og gørr og svelger og hoster og harker på en sånn måte jeg er sikker på bare mannfolk klarer å gjøre.
og da snakker vi fram og tilbake hveeeer dag!

OPPSØK LEGE ELLER SPØR NOEN PÅ DITT LOKALE APOTEK OM NO OPPRENSENDE MIDDEL A!!


Og sist, men ikke minst... Let me represent mannen som lukter gammel rullings og pils, har halvlangt fett hår og krykker. Egentlig virker du veldig jovial når du snakker med bussjåføren. En litt sånn "har-vært-på-sjønn-og-har-ankertattovering-på-armen-tar-vel-et-par-pils-for-mye-i-ny-og-ne". Greit at du satt deg rett bak meg selv om bussen var helt tom ellers... funker det... kan klare å puste med munnen den lille turen. Hm. mannen lager rare lyder bak der og jo. klikk, klikk, klikk. "er det virkelig det jeg tror det er?" klikk, sprett, oi, klikk, sprett... ÆSJ

FOR GUDS SKYLD IKKE KLIPP NEGLENE DINE PÅ BUSSEN A!!!!!!



Etter sommeren har jeg oppkjøring... skal nok bli litt digg å kunne kjøre fram og tilbake steder ja!