Alle har ekser. Det er helt greit.
De er en del av fortida som har vært med på å forme den man er i dag.
Alle par må forholde seg til at sin kjære har hatt en tidligere kjære. Man må godta det, innse at det er en del av fortiden og fokusere på framtiden.
Den generelle tendensen er vel at ekser nettopp er fortid, og man trenger ikke forholde seg til hverken fortiden eller eksen i nåtiden.
Hva gjør man da når samboers fortid plutselig blir min nåtid og vil være en del av vår framtid?
Hvordan forholder man seg fattet og moden i en situasjon hvor man stadig blir minnet på hva de hadde og hvor tilsynelatende godt hun kjenner ham?
Hva svarer man på kommentarer som er formulert kun for å såre? slike subtile men onskapsfulle fomuleringer som enkelte jenter er eksperter på?
Hvordan skal man takle å bli møtt med en ubeskrivelig respektløshet av et annet voksent menneske?
....og hvordan skal jeg klare å ikke la det gå utover han?
Det er godt mulig det kommer til å klikke for meg snart. Jeg er litt usikker på hvor lenge til jeg klarer å smile stivt og høflig, telle til hundreogførtito, svelge store hårete vonde kameler, legge energi i å skjule kroppsspråk og fjerne meg fra situasjonen hvis mulig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Ekser er grusomt.. de får frem det verste i oss.
Ekser er faktisk en av grunnene til at jeg aller helst vil ha en mann uten barn. Ikke fordi jeg ikke orker ansvaret med barn, men fordi jeg ikke orker tanken på å ha en eks i livet for alltid.
Når det er sagt. Kommentarer som er sagt for å såre vet jeg ikke helt hvordan man skal takle. Det er ekkelt gjort, så man burde kunne gjøre noe ekkelt tilbake. Men som regel ønsker vi vel å heve oss over slik.
Hmm.. jeg vet ikke, jeg.. men jeg er her for deg, ihvertfall. Om du vil snakke om det, finne lure måter å svare tilbake på, eller bare klage litt. ;)
Forresten: nå har jeg et rykende fersk meme du kan bruke. ;)
Legg inn en kommentar