mandag 23. juli 2007

Å LEVE, Å TENKE

Noen ganger kan det virke som det å leve, og det å tenke, ikke harmonerer med hverandre på en og samme gang.
Enten er man så opptatt med å tenke at man ikke lever, andre ganger er man fullt i gang med livet uten at man rekker å tenke. Begge kan komme tilbake og bite deg i ræva.

Ofte tror jeg det er tidligere mer eller mindre dårlige erfaringer som gjør at man tenker mer enn man lever. Det er, etter min mening, en helt legitim ting ettersom ”brent barn skyr ilden”. Har man først fått seg en på trynet, kjent hvor inni helvete det svir, så vil man utsette seg for det igjen. Enkel logikk, selv om det kan være bevisst eller helt ubevisst. Nøkkelordene er ”skeptisk” og ”ambivalent”, går stadig i tenkeboksen og analyserer. Vriiiiir og vender, og ender som regel med et ”nei”. Ikke for man ikke vil, men fordi man ikke tør av ymse grunner. Det går jo seriøst an å tenke i hjel et tema uten å merke at livet foregår rett utafor tenkeboksen.

Så griper man fatt i det livet da. Lever det. Uten å tenke. Det er herlig befriende. Shopper som en idiot, spiser knekkebrød til middag, sjonglerer dater, drikker seg dritings på paraplydrinker og syns det er en kjempeide å ta med seg han på barkrakken ved siden av seg hjem (han var jo trossalt kjekk etter alle de paraplydrinkene). Det går unna i svingene, null dårlig samvittighet og med mottoet ”man lever bare en gang” ukritisk klistra fast i panna.

Jeg vil leve og tenke på en og samme gang. Jeg vil tenke mens jeg lever.
Jeg vil aldri utelukke noe som gjør at jeg kan gå glipp av noe fantastisk, lærerikt og minneverdig. Jeg er klar over at det krever evne og vilje til å satse og ta sjanser, og samtidig bite tenna sammen når du sitter igjen med et symbolsk blåveis og kutt i leppa.

For vi lever bare en gang, og generelt sett er det ingen andre enn oss selv som stopper oss….

4 kommentarer:

Hjerterdame sa...

Hei LT!
Der var bloggen din ja.. mirakel fortalte at du hadde laget deg en. Veldig godt og reflektert innlegg det her..! Så jeg kommer nok til å følge med deg. :)

Klem og kos, Mette :)

vivalame sa...

knall =)

kan slå begge veier det her tror jeg... enten total avhengighet, eller bare veldig gøy i førsten, så forsvinner jeg

satser på det første da...

Støvkorn sa...

Det å klare å balansere det der er cluet til å bli mer eller minde tilfredsstilt tror jeg. Midt i mellom snill-pike og bad-as.
Jeg håper på å finne balansen selv, men akkurat nå er jeg for goody-two shoes ;)

Sorgenfri sa...

Velkommen skal du være enten du bosetter deg, eller bare er på gjennomreise i bloggverdenen. :o)