et hjemmebesøk og en god porsjon livserfaring

Siste dag i ferien var det kun et hjemmebesøk som stod på tapeten. Egentlig et hjemmebesøk jeg ikke hadde lyst til å ta... av flere grunner egentlig. Først og fremst fordi jeg måtte gå i varmen (15 min), men også mest fordi jeg ikke kjenner han så godt, og han ikke kjenner meg så godt. Det var i mine øyne kun et obligatoriskt oppfølgingsbesøk fordi hovedkontakt har ferie.

Jeg tenkte egentlig at det kommer til å bli litt kleint, kanskje høflighetssnakke i max 20 min, så stikke på vei igjen...

Jeg kom, lirte av meg standardfraser som "åssen går det", "så fint du hadde det her a", og for ikke å snakke om "det er da jaggu varmt for tida!"

Vi satt oss ned i sofaen, jeg fikk brus og godteriskåla stod klar på bordet. Nøkternt, men hjemmekoselig. Han lurte på om jeg ville ha kaffe, jeg takket høflig nei. Han kom på at han hadde bringebær i kjøleskapet og hentet de.

Før jeg visste ordet av det hadde halvannen time gått og på mobilen var en melding fra en kollega som lurte på om alt var under kontroll.
Det var ikke bare under kontroll, men det var befriende hyggelig med genuine og gode samtaler.

Vi snakket om alt fra fengselsopphold og heroin, til eldreomsorg og bringebærplukking. Jeg fikk se og lukte på metadon for første gang, jeg fikk spørre og grave så mye jeg orket, og jeg lærte uendlig mer enn noen pensumbok kan lære meg.

Det er mennesker som han som minner meg på at jeg faktisk elsker jobben min. Det er situasjoner som dette som fester seg og som man henter opp igjen.

Jeg kunne sitti der hele dagen hvis jeg kunne...