Nyvunnet frihet...

... og mange skritt på vei i forhold til høstforsettene mine!

Med et stort glis om munnen, et skinnende nytt sertifikat som brenner stolt i lommeboka, og rompa godt planta bak bilrattet, så lurer jeg på hvorfor i alle dager jeg ikke somla meg til å gjøre det her før!

Nå slipper jeg å småjogge til bussen om morran og være redd for at jeg ikke rekker den (for da er det nemlig en time til neste)
Jeg kan dra til venniner når jeg vil, og jeg kan dra hjem når jeg vil!
Jeg kan lett hoppe i bilen med retning treningsstudio, og vil jeg ha kvalitetstid med familien, så er det en halvtimes kjøretur unna framfor pes med tog+buss tur/retur...

... nå har jeg akkurat kommet hjem fra en svipptur i butikken... Jeg fikk lyst på te, og jaggu dro jeg ikke å kjøpte te a gett!

ah!!! "brenn bh'en" er ut, nå er det brenn bussboka som er greia!

90 minutters frihet..

Jeg er tilbake… Har ikke helt lyst til å ta av meg skjerfet ennå, og sitter igjen med følelsen av at det er sånne type kamper som kommer til å gjøre at jeg får nerveproblemer og høyt blodtrykk før jeg runder 30. Men det er verdt det.

Det er mange delte meninger når det gjelder fotballinteresse og intensiteten av den. Jeg er vel ikke noe mer enn litt over middels engasjert og interessert, men etter å ha spilt aktivt i nesten ti år, så er jeg, og forblir, en fotballjente. For meg representerer fotball en veldig viktig ting; FRIHET. I løpet av en dag er det så mange tanker som løper parallelt med hverandre, store og små. At man da klarer å koble ut alt, og da mener jeg ALT, pga en kamp, er uvurderlig.

Tenk at man faktisk ikke tenker på NOE annet i løpet av 90 minutter enn hva som skjer på banen. Ingen tanker om gutter, økonomi, jobbmengde, rotet hjemme, sulten mage, trøtt og sliten kropp…

Koble av fra hele verden i 90 minutter. Takket være en liten ball og 22 mannfolk.

Genialt…